tirsdag 22. november 2011

Rødingen: Robert Plant

Hei, dette er Rødingen som snakker. Jeg har fått lov til å låne bloggen til mamma, og så har jeg flyttet denne posten hit fordi min blog skal passe til barn, og de liker sikkert ikke at jeg fikk autograf på sigarettpapir, og så har jeg ikke lyst til å lære barn at det er topp å samle på autografer. Jeg har også skrivd noe viktig nytt nederst
Hi, this is Rødingen speaking. I have gotten to borrow mummy's blog and I have moved this post here because my blog should be nice for children, and they probably don't like that I got autograph on a cigarette paper, and I don't want to teach children that it's cool to collect autographs. I have also written something important new at the bottom.

Vi har fått besøk av Robert Plant, hurra!
We have got a visit of Robert Plant, hoorah!

Han er snill og synger til oss. Her synger han: "E de nånn som kjæm i høu skrattinga?"
He is kind and sings to us. Here he sings: "Does anyone remember laughter?"

  Jeg fant fram penn og papir og spurte om å få autografen.
I found pen and paper and asked for the autograph.

 Robert Plant er grisesnill og sa ja med en gang.
Robert Plant is super nice and said yes right away.

Han lo litt av at arket mitt var et sigarettpapir, men jeg fant ingen andre ark...
He laughed a bit of that my sheet was a cigarette paper, but I didn't find any other sheets...

 ...og det var litt vanskelig for han å skrive selv om han fikk ryggen min til bord.
...and it was a bit difficult for him to write even if he got my back as a table.

 Men Robert Plant fikk det til.
But Robert Plant made it.

Og jeg fikk en fin autograf.
And I got a nice autograph.

Se så fin! Han tegnet til og med et hjerte til meg!
Look how nice! He even drawed a heart for me!

Hurra! Jeg feiret med et lite pyroshow. Se så misunnelig Paulstanleyingen ble!
Hoorah! I celebrated with a little pyro show. Look how envious Paulstanleyingen became!

 Jeg var heldig som fikk spurt Robert Plant om autografen når ikke manageren Peter Grant var der.
I was lucky that I got to ask Robert Plant for his autograph when his manager Peter Grant wasn't there.

Onkelen min Ole spurte når han var der, men Peter Grant var ikke så snill mot han og bare dyttet han vekk!
My uncle Ole asked when he was there, but Peter Grant wasn't so nice to him and just pushed him away!

Se så slem! Men vi tilgir han fordi han har så tøft hår, hihihihi!
Look how mean! But we forgive him because he has so cool hair, hihihihi!

Senere har jeg tenkt litt mer, og nå forstår jeg at Peter Grant ikke var slem. Han måtte bare beskytte Robert Plant, fordi en kan aldri vite om de som vil ha autografer er snille. Dessuten har pappa sagt at Peter Grant var verdens beste manager, så nå synes jeg han var grisesnill, hurra!
Later I have thought a bit more, and now I understand that Peter Grant wasn't mean. He just had to protect Robert Plant, because you can never know if those who want autographs are kind. Also, daddy has said that Peter Grant was the world's best manager, so now I think he was super kind, hoorah!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar